Translate

Viktig melding

Klima i arealplanlegging

Arealplanlegging kan bidra til å begrense utslipp av klimagasser. Det er også viktig å ta hensyn til virkningene av klimaendringer.

Klimavennlig lokalisering handler om å få til kompakt og fortettet utbygging. Samt å satse på knutepunkter og utbygging langs kollektivakser. Dette er en god strategi for å ta vare på mest mulig ubebygd areal. Fordi kompakt og fortettet utbygging sammen med tilrettel for bruk av klimavennlige transportformer, vil føre til at mindre areal tas i bruk til utbyggingsformål. I tillegg er det viktig for å ivareta andre viktige miljøinteresser, slik som karbonrike arealer, natur og produktiv landbruksareal. Beslutninger om hvor næringsvirksomhet, boliger og infrastruktur lokaliseres og hvordan det utformes vil dermed få stor betydning for samfunnet i lang tid fremover.

De overordnede rammene i spørsmålet om klimavennlig lokalisering i arealplanlegging , avklares i kommuneplanens arealdel. Spørsmålet er derfor veldig viktig på dette plannivået. 

I arealplanleggingen er det også lovpålagt å ta hensyn til dagens og framtidens klima. Vi som kommune skal gjøre samfunnet bedre rustet til å møte klimaendringene, gjennom å begrense risiko og sårbarhet for at uønskede hendelser slik som skred, flom og skogbrann skal oppstå.

Norsk Klimaservicesenter har utarbeidet klimaprofil for det Telemark. For Telemark er gjennomsnittlig årstemperatur beregnet å øke med ca. 4 grader. Vekstsesongen vil øke med 1-3 måneder, men mest langs kysten slik at vekstsesongen i Midt-Telemark vil ha en noe mindre økning. På vinterstid er det forventet at dager med svært lavere temperaturer blir sjeldnere.

Årsnedbøren er forventet å øke med ca. 15%, sesongmessig mest på vinter og vår, og noe mindre på høst. Episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både i intensitet og hyppighet i alle årstider. For snømengder vil det bety en betydelig reduksjon og antall dager med snødekke. Snø sesongen er forventet å bli 1-4 måneder kortere med størst reduksjon i Midt-Telemark. Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økning av temperaturen.

Nasjonale miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. De nasjonale miljømålene på klima sier at Norge skal være klimanøytralt i 2030, og at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Det er satt mål for hvor mye utslippene skal reduseres.

 

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging. Det er blant annet forventninger om at kommunene:

  • vektlegger arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser... . Oppdatert kunnskap om forventede klimaendringer og konsekvenser brukes i planleggingen.
  • legger til rette for vekst og utvikling i kompakte og klart avgrensede byområder gjennom regionale bolig-, areal- og transportplaner. Planene fastsetter regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekk i transportsystemet.
  • legger til rette for høy arealutnyttelse i byområder gjennom fortetting og transformasjon med kvalitet i omgivelsene, med vekt på arkitektur,
    byrom, kulturmiljøer, grønnstruktur og andre miljøverdier. Lokalisering av boliger, service, handel og andre arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter vurderes i sammenheng med eksisterende eller framtidige kollektivknutepunkt.
  • legger til rette for sykling og gange i byer og tettsteder, ...

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023

Plan- og bygningsloven

Kommunen skal ta klimahensyn i sin planlegging, inkludert finne gode løsninger for energiforsyning, areal og transport, se plan- og bygningsloven § 3-1 punkt g.

Statlige planretningslinjer

SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Det statlige planretningslinjene sier blant annet at:

  • Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
  • Planene bør trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder.
  • I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk.
  • Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk.

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (Lovdata)

SPR for klima- og energiplanlegging

De statlige planretningslinjene sier at kommunene skal stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. De fastslår at kommunen bør sette ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. Kommunen skal bruke et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Tiltak for å styre transport og arealbruk er viktige virkemidler i kommunens klimaarbeid, og bør inngå i planen.

Arbeidet med klima- og energiplan gir en god anledning til å se kommunens ulike arbeidsoppgaver i sammenheng, og få fram hvordan arealplanlegging er en integrert del av kommunens arbeid med å bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Bindende føringer for arealbruken kan likevel ikke vedtas gjennom klima- og energiplanen, men må innarbeides i kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner.

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Regionale planer

For storbyområdene er det laget regionale planer om areal og transport. Byene og nabokommuner har samarbeidet om dette. Føringene i de regionale planene skal følges opp i kommunene. De regionale planene gir en konkretisering av hvordan føringene i statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging skal forstås i den enkelte regionen. 

Regional plan for samordna areal- og transport for Telemark 2015-25

Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel for Nome kommune

Kommuneplanen skal bestå av en samfunnsdel og en arealdel

Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon.

Nome - nært og godt! Kommuneplanens samfunnsdel 2019-2030 sier blant annet

  • Nome kommune skal ha en god, kunnskapsbasert boligutvikling som reduserer behovet for transport...
  • Nome kommune skal styrke hovedtransportbåndet i kommunen mellom Skien grense - Ulefoss - Lunde - Bø grense...
  • Nome kommune skal gjøre det mer attraktivt å bruke kollektiv transport, samt beholde og styrke Lundes identitet og funksjon som stasjonsby...
  • Nome kommune skal bidra til å nå Norges klimamål...
  • Nome kommune skal ha en miljøvennlig utvikling av boliger og næring...

Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene.

Nome - nært og godt! Kommuneplanens arealdel 2019-2030 sier blant annet

  • Fortetting – et nært og godt sentrum
    • Detaljhandel i sentrumssonen
  • Sentrumsavgrensninga utvides mot vannfronten via Øraområdet (Ulefoss næringspark)
  • Åpning for boligbygging mot Kaste-området på nordsiden av Ulefossbrua. Dette innebærer fortetting av tettstedet i retning sentrum
  • Boligbygging vest for Lunde sentrum, mot Fiskodde-området. Dette innebærer fortetting i retning sentrum
  • Næring / kombinerte formål på Lunde helsehustomta og Bratsberg tegl
  • I grendene blir det videreføring av spredt utbygging med prinsippet om sosial bærekraft
  • Tettstedsavgrensning («grendeavgrensing» i bygdene Svenseid, Fen og Helgja.

 

Artikkelliste

Tilbakemelding