Eiendomsskatt

Kommunestyret har vedtatt eiendomsskatt for faste eiendommer i hele kommunen, og de bestemmer skattesatsen for hvert år. For 2020 er det vedtatt 5 promille for boliger og fritidsboliger, og 7 promille for øvrige eiendommer. 

Du får tilsendt informasjon om taksten på din eiendom og eiendomsskatten du skal betale for 2020 innen 1. mars.

 


Hvordan fastsettes taksten?

Alle eiendommer skal takseres til full verdi (markedsverdi). Det benyttes ulike metoder for å fastsette takstene.

Kommunestyret har vedtatt at vi skal bruke Skatteetatens boligverdier som grunnlag for utregning av eiendomsskatten på boliger iht. eiendomsskattelovens § 8 C-1. Dette gjelder for de fleste boliger. 

Boliger som ikke får boligverdig fra skatteetaten er blant annet bolighus på landsbrukseiendom, fritidsboliger og boliger som er eid av organisasjoner. Her fastsettes taksten av en lokal sakkyndig nemnd.

Hvilken metode som er brukt for din bolig finner du på skatteseddelen du får tilsendt av kommunen.

Les om de ulike metodene her:

Eiendomsskatt

Bolig - boligverdi fra Skatteetaten

For skatteåret 2020 vil det være boligverdien per 31.12.2018 som benyttes. 

Hva er boligverdi?

Boligverdi er ikke det samme som formuesverdi:
Boligverdi er Skatteetatens estimerte markedsverdi av boligeiendom, som fastsettes med utgangspunkt i boligens areal, byggeår, boligtype, geografisk beliggenhet samt opplysninger om omsatte boliger i kommunen.

Formuesverdi (=ligningsverdi) er en gitt prosentandel av denne boligverdien. Dette er beløpet du finner i skattemeldingen din. For inntektsåret 2018 og 2019 settes formuesverdien av primærboliger til 25 prosent av boligverdien og 90 prosent for sekundærboliger. 

NB: Dersom du eier en bolig sammen med en annen (for eksempel ektepar som eier hus sammen), så vil kun halvparten av formuesverdien stå på skattemeldingen din. Altså må du legge sammen beløpet på egen skattemelding og ektefelles skattemelding, og deretter gange med 4 for primærbolig for å finne boligverdien.   

Informasjonen er hentet fra skatteetaten.

Les mer om eiendomsskatt og boligverdi her.
 

Bolig – lokal takst

Boliger som ikke får boligverdi fra skatteetaten takseres av en lokal sakkyndig nemnd, jf. eiendomsskattelovens § 8 A-3 (4)

Takstene er basert på et forslag fra et takseringsfirma. De har hentet ut informasjon fra kommunens eiendomsregister, og har foretatt en utvendig besiktigelse av eiendommene med tilhørende bygninger. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av eiendommen hvor det blir tatt hensyn til eiendommens beliggenhet, tilstand, alder, vedlikehold osv. 

Fritidseiendom

Fritidseiendommer takseres av en lokal sakkyndig nemnd, jf. eiendomsskattelovens § 8 A-3 (4)

Takstene er basert på et forslag fra et takseringsfirma. De har hentet ut informasjon fra kommunens eiendomsregister, og har foretatt en utvendig besiktigelse av eiendommene med tilhørende bygninger. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av eiendommen hvor det blir tatt hensyn til eiendommens beliggenhet, tilstand, alder, vedlikehold osv. 

Næring

Næringseiendom takseres av takstfirma etter antatt markedsverdi. Markedsverdien kan bestemmes på to måter

  1. som hovedregel forretningsverdi (kapitalisering av leiepriser) 

Næringseiendom med arealer registrert til boligformål vil takseres av takstfirma etter forretningsverdi, det samme gjelder kombinasjonseiendommer som har arealer til både bolig og næringsformål.

  1. eiendommens tekniske dagsverdi inklusive tomt (substansverdi)

Substansverdi kan benyttes der leieverdien ikke er mulig å benytte. Dette kan være på spesielle eiendommer og bygg hvor leieverdi normalt ikke forekommer, og sammenlignbare leiepriser ikke finnes i området.

Eksempler kan være produksjonsbygg på fabrikker og industrielle anlegg, hvor etasjehøyder og utforming gjør at bygningsmassen ikke har alternativ utnyttelse, eller at det økonomisk ikke lar seg utnytte til annen bruk.

Landbrukseiendommer
Konsesjonspliktige landbrukseiendommer med aktiv landbruksdrift har fritak fra eiendomsskatt etter §5h. Fritaket gjelder ikke for boligdelen, garasje og fritidsbygg.

På grunn av redusert mulighet for omsetting er skattegrunnlaget for boliger, garasjer og fritidsbygg knyttet til landbrukseiendommer redusert med 10 %.


Hvordan fastsettes eiendomsskatten?

For bolig- og fritidseiendommer er det bestemt en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 % av takstene. Kommunestyret har også fastsatt et bunnfradrag for 2020 på kr 200 000. Bunnfradraget er et fast beløp som kommer til fratrekk for alle boenheter.

For 2020 er maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendommer 5 promille. For øvrige eiendommer er maksimalsatsen 7 promille.

Eksempel på utregning av eiendomsskatt

Se eksempel på utregning av din eiendomsskatt her

Vi har laget et eksempel på hva reduksjonsfaktor, bunnfradrag og promillesats betyr for utregning av eiendomsskatten.

  • Kari og Per har en bolig som har en boligverdi hos skatteetaten på 2 mill. kr.
  • For å finne eiendomsskatten må denne verdien multipliseres med 0,7 siden vi har en reduksjonsfaktor på 30 prosent. Da er skattegrunnlaget redusert til 1,4 mill. kr.
  • Videre skal bunnfradraget på 200.000 trekkes fra får vi regner ut eiendomsskatten. Vi får da en grunnlag for å regne ut eiendomsskatt på 1,2 mill. kr.
  • 5 promille av 1,2 mill. kr utgjør: 6 000,-  som er eiendomsskatt for den aktuelle boligen per år.

    Dersom du har flere boenheter i boligen din, for eksempel en utleiedel, får du bunnfradrag per boenhet.

 

Vil du klage på eiendomsskatten?

Det er mulig å klage på taksten som danner grunnlag for utregning av eiendomsskatt.

Les mer om de to klage-måtene:

Klage på eiendomsskatt

Klage - boligverdi fra skatteetaten

Dersom formuesverdien (ligningsverdien) er høyere enn 30 prosent av reell markedsverdi, kan du selv endre/nedjustere formuesverdien ved å sende endringsmelding til Skatteetaten (se www.skattetaten.no/skjema/endringsmelding). Du må kunne dokumentere boligens markedsverdi dersom Skatteetaten etterspør det, enten med takst avgitt av kvalifisert takstmann/verdivurdering av eiendomsmegler eller dokumentasjon for observerbar markedsverdi (f.eks. kjøpekontrakt).

Du er selv ansvarlig for at formuesverdien i skattemeldingen du leverer er korrekt.

Klage - lokal takst

Vedtak du kan klage på

De individuelle vedtakene om takst, utskriving, fritak og ettergivelse kan det klages på. Skattyters klagerett er i alle tilfeller hjemlet i eiendomsskatteloven § 19.

Vedtak som du ikke kan klage på

De generelle vedtakene der kommunestyret trekker opp rammene for kommunens eiendomsskatteregime. De generelle vedtakene står i §§ 2, 3, 7, 10, 11, 12, 25, og gjelder blant annet reduksjonsfaktor, bunnfradrag og promillesats.

Hvem har klagerett?

Den skattekravet rettes mot, som hovedregel eieren jf eiendomsskatteloven § 19.

Hvis en leietaker etter leieavtalen skal betale eiendomsskatten, har også leietager klagerett.

Festeforhold: Fester av tomt til bolig og fritidseiendom betraktes alltid som skattemessig eier av tomta. Dvs at festeren blir debitor for skattekrav både på bygninger og grunn, og dermed klageberettiget.

Klagefrist

Du har klagerett gjennom hele takstperioden (normalt 10 år) i forbindelse med den årlige utskrivingen, men kun én gang på samme grunnlag. Klagefristen er 20. april 1. mai.

Klagens innhold

  • Klagen skal være skriftlig og undertegnet
  • Vedtaket som påklages må identifiseres
  • Det må angis hvilken endring som ønskes
  • Kommunen har plikt til å bistå klagere som ber om hjelp til å sette opp klagen

Her finner du klageskjema:
PDF til utskrift (PDF, 129 kB)
Word til elektronisk utfylling (DOCX, 32 kB)

 

Gangen i en klagesak

Klagen behandles først av sakkyndig nemnd. Dersom du får medhold, sendes vedtak til deg. Dersom det kun blir gitt delvis medhold eller ikke medhold, sendes saken videre til klagenemnda. Ved sak i klagenemnda skal ny befaring gjennomføres. Da plikter du å gi opplysninger og medvirke til befaring.

Den som klager skal gjøres kjent med og ha anledning til å uttale seg om nye opplysninger som eiendomsskattekontoret eller nemndene mottar under saksbehandlingen, så lenge disse opplysningene er av vesentlig eller avgjørende karakter.

Dersom klagenemnda konkluderer med at taksten er for lav, kan de oppjustere taksten. Vedtak fattet av klagenemnda er endelig og kan ikke påklages.

Kostnader i klagesaker

Dersom du klager og får medhold, skal du få dekt vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Dette gjelder primært utgifter til sakkyndig bistand, reise o.l., ikke ditt eget arbeid med saken. Kostnadene må ha vært nødvendige for å få vedtaket endret.

Det finnes noen unntak for dette, de er beskrevet her i forvaltningsloven § 36.

Krav om å få dekt utgifter må fremsettes innen 3 uker. Eiendomsskattekontoret avgjør krav om kostnadsdekning i første instans. Avslag på krav om kostnadsdekning kan påklages til klagenemnda.

 

Fritak for eiendomsskatt

Nome kommune har følgende fritak for eiendomsskatt:

  • Alle eiendommer som omfattes av eiendomsskatteloven § 5.
  • Eiendommer eid av lag, foreninger, stiftelser og institusjoner fritas etter eiendomsskatteloven § 7 bokstav a.
  • Fredede bygninger fritas etter søknad, jf. eiendomsskatteloven § 7 bokstav b.
  • Nyoppført bygning som brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven § 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket.

 

Spørsmål?

Dersom du lurer på noe rundt eiendomsskatt, kan du ta kontakt med Nome kommune på
tlf. 35 94 62 00 eller  postmottak@nome.kommune.no.

Husk å ha skatteseddelen tilgjengelig når du kontakter oss om eiendomsskatt.