Ofte stilte spørsmål om bygg, adresse og eiendomsgrenser

Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister, med informasjon om eiendomsgrenser, areal, bygninger og adresser. Matrikkelen består av en kartdel og en registerdel, som er koplet opp mot flere andre offentlige registre som folkeregisteret, enhetsregisteret og grunnboken.

Det digitale matrikkelkartet kom i 2010, og er etablert ved konvertering av data, hovedsakelig fra digitalt eiendomskart (DEK), som ble opparbeidet på slutten av 1990/2000-tallet.Alle eiendommer er registrert med et unikt matrikkelnummer som består av kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller seksjonsnummer.

Formålet med matrikkelen, er at viktig eiendomsinformasjon skal kunne brukes blant annet av nødetater, offentlige myndigheter, private aktører og ikke minst eiere som trenger informasjon. Det er derfor viktig at det som ligger registrert og registreres, er mest mulig riktig, og at nye data bli ført på en ensartet og pålitelig måte, slik at vi ikke skaper nye feil og mangler.

Her finner du kartverkets informasjonsbrosjyre om matrikkelen på bokmål

Her finner du kartverkets informasjonsbrosjyre om matrikkelen på nynorsk

Arealet til din eiendom er automatisk beregnet på grunnlag av avgrensningen og nøyaktigheten på grensepunktene og eventuelt hjelpelinjene som er registrerte i matrikkelkartet. Hvor nøyaktig arealet er, avhenger derfor av hvor nøyaktige grensene er registrert. For eiendommer som er oppmålt før 01.01.2010, vil det som oftest være arealet oppgitt i skylddeling eller målebrev som er førende.

Ligger eiendommen din som en sirkel er den registrert som en sirkeleiendom. Eiendommen ligger registrert uten reelle grenser. Det vil si at man på registrerings tidspunktet ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om eiendommen eller at kvalitet på grensebeskrivelsen ikke var god nok til å klarte å rekonstruere eiendommen på en god måte for å ivareta alle berørte eiendommer og rettigheter. På slike eiendommer, vil det som regel være behov for en ny oppmåling for å kunne legge inn grensene riktig i kartet.

Matrikkelen er ikke komplett eller feilfri. Det er stor variasjon over hvor gode og nøyaktige opplysninger eiendommene i matrikkelen er registrert med. Eiendommer som er målt opp etter matrikkellovens regler og krav ansees som troverdig, og man vil kunne stole på eiendomsgrenser som er målt og/eller etablert ved avholdt oppmålingsforretning etter 01.01.2010.

For eiendommer som er oppmålt før 2010, er det skylddelinger, målebrev, og dommer, samt eventuelle grensemerker i marka, som bestemmer eiendommens grenser, ikke matrikkelkartet. Eiendommer som er etablert før 2010 trenger ikke ligge feil i kartet og grense kan ha vært målt etter dagens standard.

Det er i utgangspunktet du som eier av eiendommen som er ansvarlig for at det ligger riktige opplysninger i matrikkelen. Eiendomsretten gir deg alle rettigheter til å bruke og råde over eiendommen, unntatt der det ved lov, forskrift eller plan er bestemt noe annet. Et eksempel kan være plan- og bygningsloven som setter rammer for din mulighet til å bebygge eiendommen.

Kommunen er pliktet til å gjennomføre fradelinger og oppmåling dersom du søker/rekvirerer og har fått godkjent dette. I henhold til matrikkelloven, skal oppmåling og fradeling være en gebyrbelagt tjeneste, og gebyrene fastsettes av Kommunestyret.

I noen fradelingsaker og byggesaker vil du kunne få pålegg om å måle opp usikker grense dersom det er behov for avklaringer og for å kunne behandle søknaden din.

Det at eiendomsgrensene til en eldre eiendom ikke ligger i kartet eller ikke ligger riktig i kartet, har ikke betydning for eiendommens grenser i virkeligheten. Det medfører heller ingen juridiske konsekvenser for din eiendom eller dine eiendomsrettigheter.

Hvis eiendomsinformasjon fra matrikkelen blir brukt ukritisk av offentlige myndigheter eller private aktører, kan det være slik at man får ut feil data dersom det ligger feil opplysninger i matrikkelen. I noen tilfeller kan det få konsekvenser for deg, og da må du kanskje ta jobben med å dokumentere at opplysningene er feil eller mangelfulle.

Det finnes i prinsippet ikke arealer som ikke tilhører en eiendom. Årsaken til at noen arealer ligger uten matrikkelnummer (gårds- og bruksnummer) kan være sammensatte og mange. Som oftest er det slik at man egentlig ikke vet hvilken eiendom som ligger der, eller at man ikke klarer å legge inn avgrensning mot andre eiendommer.

Skylddeling.

Frem til 1980, ble fradeling og oppretting av ny grunneiendom på landsbygda hovedsakelig gjennomført ved skylddeling. Skylddeling ble gjennomført av oppnevnte skjønnsmenn. En skylddeling inneholder gjerne kun en tekst som beskriver grensene. Skylddelingsdokumenter kan dermed være uklare og unøyaktige, og inneholder hverken kartskisse eller antatt areal over eiendommen.

Kopi av skylddelingsdokumentet for din eiendom kan du lete opp på digitalarkivet.

Målebrev.

I 1965 ble bygningsloven vedtatt, og kommunene fikk måleplikt. Kommunene hadde ikke kapasitet og kompetanse til å gjennomføre oppmåling etter kravene i bygningsloven. Det var derfor ikke før delingsloven ble vedtatt i 1980, at fradeling ved skylddeling ble erstattet fullt ut av kartforretninger og utstedelse av målebrev.

Målebrevet er et tinglyst dokument som inneholder skisse over eiendommen, areal og informasjon om målte grenser. Kopi av målebrevet kan bestilles fra Kartverket.

Matrikkelbrev.

Matrikkelloven ble iverksatt i 2010, og er loven om eiendomsregistrering som gjelder i dag. Målebrevet ble erstattet med matrikkelbrev. Matrikkelbrevet er en oversikt over informasjon som er registrert om eiendommen i matrikkelen, landet sitt offisielle eiendomsregister. Informasjonen omfatter blant annet registrert eier, grenser, registrerte adresser, bygninger, gjennomførte oppmålingsforretninger og jordskiftesaker. Grenser som vises i et matrikkelbrev bygger på kilder av varierende kvalitet, og kan ha betydelige feil i forhold til virkeligheten.

Alle tinglyste eiendommer har eget blad i grunnboka. Grunnbokbladet viser hvem som er tinglyst eier og hvilke heftelser som er tinglyst på eiendommen. Heftelser kan være alt fra naboens vegrett, gamle bo- og forkjøpsretter til pant i eiendommen. 

• Utskrift av grunnboken kan du bestille på se eiendom

• Dokumenter som er tinglyst i grunnboken kan bestilles av kartverket

Makeskifte er et gammelt begrep for bytte av én fast eiendom mot en annen fast eiendom med eller uten mellomlag i penger eller andre gjenstander. Makeskifte betegner også bytte av arealer.

Dagens lovverk for endring av eiendom som kommunen forvalter (matrikkelen) bruker ikke dette begrepet, men bruker grensejustering eller arealoverføring avhengig av hvor stor justeringen er, for justering/bytte av arealer. Grensejustering og arealoverføring kan omhandle et gjensidig bytte av areal eller ensidig justering av areal.

Større arealer som skal justeres må justeres gjennom en arealoverføring. Er justeringen et gjensidig bytte vil det likevel bli behandlet som to arealoverføringer (to saker) og gebyrlegges der etter.

Rekvirere oppmålingsforretning.

Du kan bestille/rekvirere oppmåling av eksisterende grenser. Det er du og naboen som skal påvise de eksisterende grensene som eiendomslandmåler fra kommunen skal måle inn. Grensene blir koordinatfestet med nøyaktighet etter dagens standard. Informasjon om bestilling finner du ved å følge denne lenken.

Kreve retting.

Dersom du har dokumentasjon på at opplysninger om bygninger, boliger, adresser eller eiendommer er feil, kan du kontakte kommunen og kreve retting etter matrikkelloven § 26. Hvis rettingen gjelder eiendomsgrenser, må naboene være enig med deg. Kommunen, naboer og andre kan også ha dokumentasjon. Det kan være skylddelinger eller annet.

Her finner du skjema for krav om retting. (PDF, 52 kB)

Avtale om eksisterende grense.

Eierne kan inngå en avtale om eksisterende grense, og be om å få registrert denne i matrikkelen. Se matrikkelforskriften § 44.

Kreve sak for domstolene.

Ved uklarhet, uenighet eller usikkerhet kan man vurdere å få avklart grensene ved domstolene, enten tingretten eller jordskifteretten. Se www.domstol.no.