Hva er kvikkleire?
Grunnlaget for kvikkleire ble til i istiden. Under havet foran isbreene dannet det seg et lag med leire. Denne leira var full av havsalt, og kalles marin leire.
De siste ti tusen årene har ferskvann strømmet gjennom denne leira hver gang det regner, og saltet er blitt vasket ut. Saltet fungerte som bindemiddel i leira, og når saltet vaskes ut, blir leira ustabil.
Når denne leira blir overbelastet eller kommer i bevegelse, blir kvikkleire “kvikk”, det vil si at den blir flytende. Den kan bevege seg i alle retninger, og dra med seg leire i et stort område. Derfor får kvikkleireskred ofte store konsekvenser og rammer store områder.
All marin leire kan bli kvikk, og hvis kvikkleireraset ikke tar med seg all leire i ett område, kan denne leira rase ut senere. Derfor er det viktig å vite hvor kvikkleira er, og hvor mye den tåler. Dette er en av de tingene kommunen tar hensyn til når planene legges for nye bygg og veger.
Med klimaendringene får vi stadig mer regn, noe som fører til at grunnen kan bli mettet med vann, og utvaskingen av salt skjer fortere.
Hvordan ser det ut under bakken i Nome?
I Nome er det store områder med marine avsetninger. På kartet er dette markert med blåfarge. Det er i slike områder man kan finne marin leire, som kan bli kvikkleire.
Den gule fargen viser områder hvor det ble avsatt sand og grus under istiden. Dette kalles elve- og bekkeavsetninger. Av og til kan det skje andre typer skred i slike områder.
NGUs løsmassekart http://geo.ngu.no/kart/losmasse/
Hvor er det kvikkleire i Nome?
Kvikkleire finnes i områder med marin leire, men det betyr ikke at det er kvikkleire i alle disse områdene. Det må geologiske undersøkelser til for å påvise kvikkleire.
Siden dette kan være så alvorlig, er dette et viktig tema når kommunen regulerer et område til for eksempel boliger. Reguleringsplaner blir sendt til høring, blant annet til Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE). Det skal gjennomføres undersøkelser av grunnforholdene hvis det er den minste mistanke om kvikkleire eller andre forhold som kan gjøre et område ustabilt.
Det er 7 store soner i Nome med kvikkleire. Det er Norges geologiske institutt som har undersøkt og kartlagt disse sonene. Undersøkelsene be gjort i 2006.
6 av disse sonene ligger i Helgja, 1 ligger i Sandnesmoen, nær grensa til Midttelemark kommune. Kartene viser hvor disse ligger, sonene er markert med rød skråskravering.
Kvikkleiresone (rød skravering) Djupedal, Stenstad, Næset, Huset, Langeland og Skjørholt. Sonene ligger i Helgja.
Kvikkleiresone (rød skravering) Sandnesmoen på grensa til Midt-Telemark kommune.
Det er også funnet mindre forekomster av kvikkleire i forbindelse med geologiske undersøkelser. For eksempel har Statens Vegvesen registrert kvikkleire ved vegutbygging. Mer info om kvikkleire i forbindelse med vegutbygging finnes her: https://www.vegvesen.no/fag/Teknologi/Geofag/Geoteknikk/kvikkleireomrader
Det er gjort undersøkelser i Lunde og Flåbygd, hvor det er funnet kvikkleire.
Er kvikkleire farlig?
Kvikkleire er som regel ganske fast når den ikke blir forstyrret. Det er når leira blir overbelastet at den kollapser og blir flytende. Overbelastning kan være når man graver i leira, eller når det kommer mye nedbør i elver og bekker som ligger i kvikkleireområder. Da kan leira graves ut av elvene. Når det skjer, går raset veldig fort. Derfor er det viktig å vite hvor kvikkleira finnes, og sørge for at det ikke blir gjort noe som kan overbelaste den.
Hva må jeg som innbygger være obs på?
Det er to ting som overbelaster leira og som fører til skred:
1) naturlige årsaker som utgraving fra bekker og elver (erosjon) eller
2) menneskelig aktivitet. Dette kan være utgraving i bunn av skråninger, fylling av masser på toppen av skråninger og andre belastninger av terrenget.
Hva kan jeg gjøre for å forebygge kvikkleireskred?
Hvis du er grunneier i et område hvor det kan være fare for skred, kan du gjøre noen grep for å minske risikoen:
-
Du kan sørge for at det er planter, busker, trær og kratt i skråninger. Da minsker du sjangsen for at grunnen mettes med vann. Plantene tar opp vannet via røttene, og dermed blir grunnen tørrere, fastere og mindre utsatt. Røttene binder også sammen og forankrer jorda i dybden. Begge deler er med på å minske risikoen for skred.
-
Ikke fyll ut områder. La skråningene stabilisere seg selv i en slakere vinkel over tid.
-
Ikke grav i bunnen av skråninger.
-
Ikke led overflatevann ut i skråninger.
Hva gjør kommunen?
Kommunen følger opp grunnforhold i reguleringsplaner og arealplaner. Dette er en viktig del av planleggingen. Under høring av planene blir forslagene sendt til bl.a. NVE.
Det blir gjennomført undersøkelser hvis det er mistanke om kvikkleire eller ustabil grunn.
Når private kommer med planforslag er kommunen myndighet. Det betyr at kommunen krever at private forslagsstillere gjennomfører ROS-analyser, det vil si risiko- og sårbarhetsanalyser. I analysene vil det komme fram om det er fare for skred.
Når kommunen selv legger planer for et område, har Nome kommune ansvar for å kartlegge og undersøke ulike farlige forhold, og ta hensyn til det.
Mer informasjon
Hvis du ønsker mer informasjon, kan du se disse sidene:
https://temakart.nve.no/tema/kvikkleire
http://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/201600907/1866800
https://www.ngu.no/blogg/kan-det-g%C3%A5-kvikkleireskred-p%C3%A5-tomta-mi