Eiendomsskatt

For skatteåret 2025 vil det være boligverdien per 31.12.2023 som benyttes. 

Hva er boligverdi?

Boligverdi er ikke det samme som formuesverdi:
Boligverdi er Skatteetatens estimerte markedsverdi av boligeiendom, som fastsettes med utgangspunkt i boligens areal, byggeår, boligtype, geografisk beliggenhet samt opplysninger om omsatte boliger i kommunen.

Formuesverdi (=ligningsverdi) er en gitt prosentandel av denne boligverdien. Dette er beløpet du finner i skattemeldingen din. For inntektsåret 2023 settes formuesverdien av primærboliger til 25 prosent av boligverdien og 90 prosent for sekundærboliger. 

NB: Dersom du eier en bolig sammen med en annen (for eksempel ektepar som eier hus sammen), så vil kun halvparten av formuesverdien stå på skattemeldingen din. Altså må du legge sammen beløpet på egen skattemelding og ektefelles skattemelding, og deretter gange med 4 for primærbolig for å finne boligverdien.   

Informasjonen er hentet fra skatteetaten.

Les mer om eiendomsskatt og boligverdi her.
 

Boliger som ikke får boligverdi fra skatteetaten takseres av en lokal sakkyndig nemnd, jf. eiendomsskattelovens § 8 A-3 (4)

Disse takstene ble fastsatt i 2020, og gjelder for 10 år.

Fritidseiendommer takseres av en lokal sakkyndig nemnd, jf. eiendomsskattelovens § 8 A-3 (4)

Disse takstene ble fastsatt i 2020, og gjelder for 10 år.

Næringseiendom takseres av en lokal sakkyndig nemnd. Disse takstene ble fastsatt i 2020, og gjelder for 10 år.

Landbrukseiendommer
Konsesjonspliktige landbrukseiendommer med aktiv landbruksdrift har fritak fra eiendomsskatt etter § 5h. Fritaket gjelder ikke for boligdelen, garasje og fritidsbygg.

På grunn av redusert mulighet for omsetting er skattegrunnlaget for boliger, garasjer og fritidsbygg knyttet til landbrukseiendommer redusert med 10 %.

Vi har laget et eksempel på hva reduksjonsfaktor og promillesats betyr for utregning av eiendomsskatten.

• Kari og Per har en bolig som har en boligverdi hos skatteetaten på 2 mill. kr.
• For å finne eiendomsskatten må denne verdien multipliseres med 0,7 siden vi har en reduksjonsfaktor på 30 prosent. Da er skattegrunnlaget redusert til 1,4 mill. kr. I tillegg reduseres grunnlaget med kroner 250 000,-  til 1,15 mill. kr, og er grunnlaget for å regne ut eiendomsskatt.
• 4 promille av 1,15 mill. kr utgjør: 4 600,-  som er eiendomsskatt for den aktuelle boligen per år.

Dersom formuesverdien (ligningsverdien) er høyere enn 30 prosent av reell markedsverdi, kan du selv endre/nedjustere formuesverdien ved å sende endringsmelding til Skatteetaten (se www.skattetaten.no/skjema/endringsmelding). Du må kunne dokumentere boligens markedsverdi dersom Skatteetaten etterspør det, enten med takst avgitt av kvalifisert takstmann/verdivurdering av eiendomsmegler eller dokumentasjon for observerbar markedsverdi (f.eks. kjøpekontrakt).

Du er selv ansvarlig for at formuesverdien i skattemeldingen du leverer er korrekt.

Vedtak du kan klage på

De individuelle vedtakene om takst, utskriving, fritak og ettergivelse kan det klages på. Skattyters klagerett er i alle tilfeller hjemlet i eiendomsskatteloven § 19.

Vedtak som du ikke kan klage på

De generelle vedtakene der kommunestyret trekker opp rammene for kommunens eiendomsskatteregime. De generelle vedtakene står i §§ 2, 3, 7, 10, 11, 12, 25, og gjelder blant annet reduksjonsfaktor, bunnfradrag og promillesats.

Hvem har klagerett?

Den skattekravet rettes mot, som hovedregel eieren jf eiendomsskatteloven § 19.

Hvis en leietaker etter leieavtalen skal betale eiendomsskatten, har også leietager klagerett.

Festeforhold: Fester av tomt til bolig og fritidseiendom betraktes alltid som skattemessig eier av tomta. Dvs at festeren blir debitor for skattekrav både på bygninger og grunn, og dermed klageberettiget.

Klagefrist

Du har klagerett gjennom hele takstperioden (normalt 10 år) i forbindelse med den årlige utskrivingen, men kun én gang på samme grunnlag. Klagefristen er 20. april.

Klagens innhold

• Klagen skal være skriftlig og undertegnet
• Vedtaket som påklages må identifiseres
• Det må angis hvilken endring som ønskes
• Kommunen har plikt til å bistå klagere som ber om hjelp til å sette opp klagen

Her finner du klageskjema:
Klageskjema for eiendomsskatt - PDF til utskrift (PDF, 64 kB)
Klageskjema for eiendomsskatt - word til elektronisk utfylling (DOCX, 51 kB)

Gangen i en klagesak

Klagen behandles først av sakkyndig nemnd. Dersom du får medhold, sendes vedtak til deg. Dersom det kun blir gitt delvis medhold eller ikke medhold, sendes saken videre til klagenemnda. Ved sak i klagenemnda skal ny befaring gjennomføres. Da plikter du å gi opplysninger og medvirke til befaring.

Den som klager skal gjøres kjent med og ha anledning til å uttale seg om nye opplysninger som eiendomsskattekontoret eller nemndene mottar under saksbehandlingen, så lenge disse opplysningene er av vesentlig eller avgjørende karakter.

Dersom klagenemnda konkluderer med at taksten er for lav, kan de oppjustere taksten. Vedtak fattet av klagenemnda er endelig og kan ikke påklages.

Kostnader i klagesaker

Dersom du klager og får medhold, skal du få dekt vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Dette gjelder primært utgifter til sakkyndig bistand, reise o.l., ikke ditt eget arbeid med saken. Kostnadene må ha vært nødvendige for å få vedtaket endret.

Det finnes noen unntak for dette, de er beskrevet her i forvaltningsloven § 36. 

Krav om å få dekt utgifter må fremsettes innen 3 uker. Eiendomsskattekontoret avgjør krav om kostnadsdekning i første instans. Avslag på krav om kostnadsdekning kan påklages til klagenemnda.